Da er vi spenna klare for «Spania rundt», og ca 2800 km langs landevegen ! Vi har stor tro på at dette skal bli en fantastisk tur i områder vi tidligere ikke har besøkt, i alle fall de fleste av de:
Løypa er planlagt slik ; Barcelona (El Prat), Cambrils, Manzanares, Granada, Ronda, Cadiz, Sevilla, Avila, Pamplona, Barcelona (El Prat).
Siste uke tilbringer vi i vårt kjære Lloret. Så de av dere som er interessert i å følge oss på turen er herved invitert, og dere er hjertelig velkommen til å bli med på tur 😁
Lørdag 9 juni : BCN (El Prat) – Cambrils
Da er turen begynt, den begynte vel egentlig før kl 04.30 i morges, og nå er klokka snart 23.00
Og vi har flytta oss fra Ålesund til Cambrils på Costa Dorada (katalansk : Daurada).
Turen nedover gikk akkurat som den skulle, vi landet i 26 deilige varmegrader i Barcelona omtrent på minuttet.
Leiebilen sto klar, og vi «kosta» de ca 10 mila ned til Cambrils på knappe timen, innlosjerte oss på Hotel Monica, og gikk på by’n. Skinke og pan con tomate, kaffe og spasertur sto først på programmet i denne kjempekoselige katalanske «feriebyen. Anbefaler alle som har mulighet til å ta en tur hit.
I kveld har vi, etter anbefalinger fra Herr og Fru Ringdal i 3 etg, inntatt middag på fiskerestauranten «Miramar». Et måltid som vil sitte lenge. Rett og slett utsøkt. Lubina (sjøabbor), gambinas (småreker), chipirones (små frityrstekte blekkspruter), og masse annet gikk ned på høykant….
Vel…, frokost kl 8.00 i morra, og kjøre 530 km til Manzanares i Ciudad Real-provinsen i regionen Castilla La Mancha… langt fra solfylte strender, men derimot midt i «Don Quijote – land». Nå er det soving her ! Vi snæikes 😁
Søndag 10 juni : Cambrils – Manzanares
Dag 2, og første dag med skikkelig kjøring. Via en del omveier for å slippe å kjøre 3-felts motorvei, bompenger, og begrenset «visuelle» opplevelser, kjørte vi ca 550 km idag fra Cambrils til Manzanares, langt ute på landsbygda på La Mancha. Men, her er en gammel parador som vi har tatt inn på for natta. Faktisk den 5’te eldste paradoren i Spania. Fra 1928.
Her har vi kost oss i ettermiddag/kveld, og avsluttet dagen med en utsøkt middag i restauranten.
I morgen går turen videre, rett sørover til Granada. Men før den tid skal vi besøke spennende byer som Baeza, Ubeda og Jaen. Flere «små-etapper» i morgen, og vi gleder oss til et gjensyn med Granada og hotellet «Alhambra Palace»…….
Mandag 11 juni : Manzanares – Granada
Da kan det virke som om bloggen er friskmeldt igjen, og jeg får vel forsøke å skrive noen ord om de 2 dagene vi hadde i Granada……
Vi bodde bare en 10 min spasertur fra Alhambra, så det ble mye Alhambra, men vi fikk med oss både bydelen Albayzin og sentrum før vi måtte sjekke ut av Alhambra Palace. Forøvrig et fantastisk flott hotell.
Det er andre gangen vi er i Granada, og det var ikke tilfeldig at vi valgte en tur dit også i år. Det er en by full av liv og opplevelser, og da snakker jeg ikke bare om Alhambra og Generalife.
Bydelen Albayzin er en opplevelse i seg selv der den ligger «bak» Alhambra i en bratt skråning. Så Apostlenes hester fikk kjørt seg bratte bakker og trapper.
Bildene over her er tatt fra Albayzin, og utsikten er ikke noe å si på …..
Onsdag 13 juni : Granada – Ronda
Kan virke som om hele blogg- nettstedet lever sitt eget liv, og at innlegg forsvinner……..
Legger derfor inn kun noen bilder her nå, for å sjekke om de er der i morgen 😳
Fra Olvera …..
Fra Ronda
Setenil de las Bodegas
Vi overnattet på paradoren i Ronda, noe som absolutt kan anbefales. Flottere plassering og utsikt finnes ikke i Ronda, helt ute på kanten av «juvet». Vi må nok tilbake dit en gang, å få med seg alt Ronda har å by på i løpet av et knapt døgn er ikke mulig.
Vi tok en rundtur i byen selvfølgelig, og besøkte Plaza de Toros der det har vært tyrefekting siden 1784. Nå til dags kun en helg i året, i begynnelsen av september, under den store feria’n, tilegnet Pedro Romeo, den første matador som opptrådte i Ronda.
Torsdag 14 juni : Ronda – Cadiz
Fra Ronda gikk turen videre til Cadiz, via de «hvite byene» Grazalema og Arcos de La Frontera. Fantastiske byer begge to, for ikke å snakke om Cadiz ………. mer kommer 😉
Etter at vi forlot Granada forlot vi også motorveier og bomstasjoner. Noe lenger tid har det tatt, men vi har fått sett steder vi ikke hadde fått sett ellers.
Vil man besøke Andalucía hvite byer nytter det ikke å ligge jamt på 120-130km/t på motorveien.
Etter en times tid fra Ronda kom vi til den lille, nydelige byen Grazalema. Et utgangspunkt for mange fjellturer i nasjonalparken like ved. Kanskje den av de hvite byene vi besøkte som er minst kjent, men som vi kanskje likte best.
Neste stopp, en knapp time fra Grazalema, var Arcos de la Frontera, en av de aller mest berømte av de hvite byene.
Vi ble sterkt anbefalt å parkere bilen i utkanten av byen, og bruke apostlenes hester, og da gjorde vi selvfølgelig det. Og, vi gikk og gikk ….. oppover ! Ingen by å besøke for de som er redd for å gå 😜 Arcos har vel 30 000 innbyggere, og alt det interessante i byen ligger «øverst». Byen ligger brer seg nedover en fjellside, fra toppen, og etter ca 15 min spasertur var vi på toppen. Gatene er så smale her at man kan bare glemme å kjøre noe annet enn småbil. Men turen opp var verdt slitet, og vel så det. Fantastisk utsikt, massevis av hyggelige «vannhull», og hyggelige mennesker.
Mange byer i Andalucía ender på «de la Frontera». Som altså betyr «ved grensen». Og da snakker vi altså om grensen mellom de muslimske og kristne områdene på 12-13-14 hundretallet. De to mest kjente av disse er Arcos de la Frontera og Jerez de la Frontera.
Vi hadde en by til på planen før vi tok siste-etappen inn (eller helst ut) til Cadiz på Atlanterhavskysten. Medína-Sidonia ……, og vi var der, helt på toppen, og fant (heldigvis) veien ned igjen. Noe særlig stopp ble det ikke, eller …… det var jo nettopp det det ble 😳 Vi kjørte oss nemlig så og si fast ! Det vil si… vi skulle svinge fra den ene av en av verdens smaleste gater, og inn i den neste av verdens smaleste gater. Vi kan vel si at det gikk…… nesten 😜 Vi sto til slutt med ene halvdelen av bilen i den ene gata, og den andre i neste gate. Rett og slett kilt fast ! Jeg aner knapt hvordan jeg fikk ut bilen uten en skramme, det gjorde jeg altså, men resultatet ble altså at vi fant veien ut, og satte kursen mot en av verdens eldste byer; Cadiz !
Etter å ha farta rundt fra tidlig morgen til sent på kveld er man passelig «mødd», og det kan være en liten utfordring å skrive blogg på senga etter mange timer på beina i Sevilla i 35-38 varme grader.Det er nemlig her vi er nå, og jeg skal skrive noen ord om en annen fantastisk by vi har besøkt, Cadiz !!! Bare navnet framkaller bilder i hodet mitt om tidligere tider, og livsfarlige sjøreiser til andre deler av jorda. I våre dager er det flyktninger fra Afrika som «lander» på Cadiz-provinsens strender.
Byen er et eventyr, eldgammel som den er møter vi historien uansett hvor man snur og vender på seg. Opprinnelig anlagt på en øy ute i Cadiz-bukten, men senere er sundet fylt igjen, og Cadiz er nå landfast med flere «moloer» inn til fastlandet.
Først må vi nesten nevne at vi bodde på et utrolig flott hotell; Parador de Cadiz, eller Hotel Atlantico, som det også kalles. Forholdsvis nytt, og ……. vel, ren luksus, egentlig. Fra ankomst til avreise. Vi «nøt» hvert minutt 😜
I Cadiz gjorde vi det vi bruker når vi besøker nye steder; Vi går ! Og går, og går ….. og opplever utrolig mye spennende. Fiskemarkedet var vi innom tidlig om morgenen….. Å komme fra fiskerbyen Ålesund til fiskerbyen Cadiz er nesten litt deprimerende, men for endel år siden hadde vi vel noe lignende i Ålesund også, om ikke et imponerende fiskemarked, så i allefall flust med fiskebutikker. I Cadiz er det et svært fiskemarked PLUSS flust med fiskebutikker !
Cadiz er byen der den første spanske grunnloven ble laget og nedskrevet i 1812, og minnesmerker over denne begivenheten finner man nesten overalt i byen.
Kan jo også nevne til slutt at byen er hovedstad i provinsen med samme navn, har ca 130 000 innbyggere, og en flott badestrand midt i byen; «La Caleta».
Lørdag 16 juni : Cadiz – Sevilla
Etter to herlige dager ute ved Atlanterhavskysten var vi klar for neste etappe, til Sevilla. Bare 1 1/2 times kjøretur, så vi la inn noen timers stopp i Jerez de la Frontera. Som selvfølgelig har gitt navnet til sherry, men som også er Cadiz-provinsens største by med ca 200 000 innbyggere. En herlig by med masse grønne lunger, og et rolig tempo.
To dager var vi i Sevilla, altfor få til å kunne yte denne utrolige byen rettferdighet. Her må vi satse på flere besøk for denne byen er noe for seg selv. Temperaturen som var nesten 40 grader på det varmeste gjorde at vi måtte ta hyppige drikkepauser, men vi fikk med oss masse, blant annet opplevde vi et flott og imponerende flamenco-show på Los Gallos.
Ellers tror jeg bildene under her kan vitne om noe av det vi opplevde i Sevilla, sammen med en del andre turister, og byens egne ca 700 000 fastboende.
Mandag 18 juni : Sevilla – Avila
Mandag morgen var vi tidlig på veien for å gjøre unna de vel 550km til Avila. Kjørte autopista’n til Merida, og lokale veier av god standard videre. Vi tok sågar en omvei for å besøke den lille byen Guadaloupe oppe i fjellene. Her bor det skarve 2000 fastboende, men det som er spesielt med denne byen er antall pilegrimer som besøker byen. Alt fordi Jomfru Maria i 1531 etter sigende åpenbarte seg for en gammel bonde som var ute for å lete etter en savnet ku, og fortalte hvor han kunne finne en statue av henne. Jomfruen, altså …. ikke kua 😜. Det er en lang historie som involverer både Kristoffer Columbus, Spania erobring av Amerika, en øy i Karibien, og landet Mexico. Her nøyer vi oss med å fortelle at statuen i dag er plassert i den nydelige basilikaen i Guadaloupe, at Nuestra Señora de Guadalupe er en av de viktigste helgene i den katolske kirke, og at byen som hun har fått navnet fra er en aldeles nydelig liten idyllisk by i Extremaduras fjell.
Da kan det vel kanskje være på tide å avslutte denne reisebloggen, ca 1 uke etter vi kom hjem 🙂
Dårlige wifi-forhold enkelte steder får ta skylda for oppholdet i oppdateringer på bloggen.
Uansett, neste by på programmet var Avila, en by i regionen Castilla y Leon, en times kjøretur nordvest for Madrid. Her bor det ca 60 000 innbyggere, og det som gjør denne byen spesielt interessant er de fantastiske murene som omgir gamlebyen. Disse er svært godt bevart, til tross for at de ble bygget mellom det 12’te og 15’tende århundre. Praktisk talt hele gamlebyen i Avila er omsluttet av disse murene som er ca 2,5 km. Veldig spesielt.
På turen overnattet vi ofte i såkalte «paradores«, og de som har vært mye i Spania vet godt hva dette er. Det er statlige hoteller som ofte er ombygde kloster, borger og slott. Men, ikke alle, noen er nesten splitter nye som paradoren vi bodde på i Cadiz. De er vel regnet som å være i «øverste klasse» m.h.t. service, beliggenhet og standard, men prismessig er det ofte ikke noe dyrere enn et tilsvarende hotell. Paradorene finner man egentlig i flere prisklasser, og de er som oftest 4* eller 5*, noen sågar 3*. Men, ofte, veldig ofte er det full av interessant historie.
I Avila bodde vi på Parador de Avila, et palass fra det 16 århundre som tidligere het «Piedras Albas«. Nydelige rom, god service, og en fantastisk hage man kunne slappe av i spise, drikke, og eller gjøre hva man ønsket. Et lite «sancuary»…….
Man kan ikke snakke om Avila uten å nevne Teresa Sanchez de Cepeda Davila y Ahumada, født i Avila 28 mars 1515 ……hele byen er preget at denne dama, og byen er berømt i hele den katolske verden fordi denne damen ble født her. Hun døde forøvrig ikke så langt fra sitt fødested, i Salamanca 4 oktober 1582.
Vi snakker altså om Den Hellige Teresa av Avila, bedre kjent som «Santa Teresa de Jesus».
Hennes historie er lang, og faktisk veldig interessant, men vi skal ikke utdype den særlig mer, men i den Katolske Kirke er hun en meget viktig person, reformator av Karmelittordenen bl.a. mye annet, og den ene av kun 3 kvinner i historien som er tildelt ærestittelen «Kirkelærer» i den Katolske kirke. (For kuriositetens skyld kan nevnes at hennes viktigste bok, «Levende vann» ble utgitt på norsk så sent som i 1990 !
Vi besøkte kirken som er oppklart etter henne, Igelsia y Convento de Santa Teresa som forøvrig er bygd på det stedet hun ble født i 1515. Vi besøkte også museet som ligger i krypten i kirken. Det var faktisk en fin og interessant liten tur der vi ble kjent med en svært viktig person i den katolske verden. Vi blir alltid litt religiøse vi to når vi besøker Spania, men det går fort over 🙂
Santa Teresa de Jesus
Etter to flotte og interessante dager i Avila, og Castilla y Leon, var det på tide å starte på «hjemreisen» mot Barcelona og Costa Brava, men ikke før vi hadde besøkt en av de byene jeg har drømt om å besøke i mange, mange år, nemlig …. Pamplona !
Onsdag 20 juni : Avila – Pamplona
Da var vi klar for nesten 5 timer på veien til Pamplona. Via Segovia og Soria. Første stopp etter bare en knapp times kjøring var Segovia, og den berømte akvedukten.
Akvedukten i Segovia
Akvedukten i Segovia
Akvedukten i Segovia er kanskje ett av verdens best bevarte byggverk fra romertiden, og er anslått å være bygget i andre halvdel av 100-tallet, og første halvdel av 200-tallet, på den tiden keiserne Vespasian og Nerva styrte Romerriket. Man kan undres over hvordan man for ca 2000 år siden kunne klare å bygge noe slikt. For å skaffe vann fram til innbyggerne i byen …. helt utrolig byggverk, og Segovia er nok en by vi må tilbake til en gang.
Byen er full av fantastiske byggverk, og ett par timer her er på langt nær nok til å få sett halvparten av hva byen har å by på.
Fra Segovia fortsette vi østover, gjennom Soria, forbi Tudela og Olite, og ut på ettermiddag var vi framme i Navarra, Baskerland og Pamplona. Og temperaturen utenfor den AC-tempererte bilen var det ingenting å si på 🙂
Pamplona !! Denne byen som jeg har hørt så mye om, og lest så mye om… i mange år. Boken «Dødt løp» av Erling T Gjelsvik er lest i fillebiter bl.a. Og så, Hemingway da … «Solen går sin gang» … «Døden om ettermiddagen» …..
Må innrømme at hjerte slo noen ekstra slag da vi gikk gjennom døren i det fantastiske hotellet «Gran Hotel la Perla» på Plaza Castillo, omgitt av de berømte utestedene og restaurantene som Hemingway og andre frekventerte hyppig. Og, selv om vi ikke bodde i «Hemingway-rommet«, rom nr 217, så bodde vi i etasjen over, rett over faktisk, med utsikt over hele Plaza Castillo.
Plaza Castillo i Pamplona, byens «hjerte». Hotellet vårt til venstre over her. Plaza Castillo til høyre …… Og, her foregår jo nesten alt av hendingene i boken «Solen går sin gang» av Ernest Hemingway. Ikke minst på den store baren «Iruña» som er nesten helt uforandret siden Hemingway og gjengen festet, spiste frokost, lunsj og middag her. En imponerende bar på alle måter med en svær uteservering og fantastisk interiør.
Og, de andre serveringsstedene rundt Plaza Castillo som Lady Brett Ashley, Robert Cohn og Jake Barnes (som sannsynligvis er Hemingway selv) i «Solen går sin gang» besøkte; Bar Txoko, Bar Cafe Torino, Hotel Quintana, Cafe Kutz, Cafe Suizo … blant flere. De er her alle sammen enda, selv om noen av de har skiftet navn. Vi tok forøvrig en liten drikkepause på både Iruña og Bar Txoko, kanskje de to mest berømte vannhullene til Hemingway.
Og, jeg traff jo «sjefen» sjøl, også 🙂
Hemingway-statuen ved «Plaza de Toros». Hemingway til venstre 🙂
Det mange ikke er klar over når man snakker om Pamplona og Hemingway er at det faktisk er han som er «skyld» i at byen er blitt så berømt som den er. Vi tenker i dag kanskje første og fremst på okseløping og tyrefekting, «San-Ferminfestivalen» når vi snakker om Pamplona, men før Hemingway kom til byen i 1923 for første gang var byen og festivalen nærmest ukjent. Men, gjennom boken «Solen går sin gang» (utgitt i 1926) fikk Hemingway sin berømmelse ( og Nobelpris), og byen Pamplona ble ettertrykkelig plassert på kartet.
Han besøkte Pamplona og San Fermin-festivalen totalt 9 ganger, de fleste i 1920-årene, men også i 1953 og sist i 1959.
Derfor er det heller ingen stor overraskelse at Hemingway er overalt i Pamplona, både i gatenavn, barer og statuer. Byen skylder Hemingway sin berømmelse, derfor …….
Man kan ikke nevne Pamplona uten å nevne «San Fermin«, denne løsslupne fiesta’n som tar til 6 juni, og i dag (8 juli) gikk den andre «encierro» av stabelen i Pamplona. Kl. 08.00 presis !
Vi skal ikke dvele for mye med den her, mange har nok sin noe «bastante» holdning om det som foregår der, men San Fermin-festivalen er så veldig mye mer enn okseløp og tyrefekting om ettermiddagen.
For de som faktisk vet litt om San Fermin er nok gaten under her til høyre; «Estafeta» rimelig kjent. En av de farligste strekningene av okseløpet. Vi gikk her og ruslet, spiste «pintxo» (tapas) på en av de uttallige tapas-barene, og følte oss ikke særlig redd… Marit ble helt forelsket i Pamplona, kanskje den meste spennende byen hun besøkte på hele turen.
Bygningen til venstre over her, er Rådhuset i Pamplona der San Fermin-festivalen alltid offisielt åpnes, den berømte «
El Chupinazo«.
Pamplona må vi bare tilbake til, og jeg vet Marit er enig 🙂 For meg hadde det passet veldig bra om vi fikk med oss en «San Fermin-festival», men akkurat der er jeg usikker på om Marit er enig med meg 🙂
w
Svein og Marit reiser 